Funn tagget “ting og tang”

Martin Bekkelund utfordrer og jeg svarer.

54% Geek

Created by OnePlusYou

Litt over halvparten av mitt legme/min person kan altså betegnes som Geek. Kanskje nok til å forsvare en tur over dammen for å treffe likesinnede.

Vegard selger sin leilighet. Sentralt og miljøvennlig å så henseende. Så Kurt Oddekalv, om du leser dette og tenker på å etablere deg i Tromsø: KJØP!!!.

Fin er den også...

Den siste tiden har to tenner vært i ferd med å skille seg fra sin eier. Disse to tennene satt løst midt i den nedre tannrekken i munnen på vår eldste datter. I dag falt en av disse tennene ut og den fant raskt veien til en kopp med vann. Slik an tannfeen skal finne den, naturligvis. Og da pikebarnet spurte hvordan i all verden tannfeen viste at hennes tann hadde falt ut og lå klar i et vannglass for avhenting, ble jeg svar skyldig. Har ennå ikke kommet med et godt svar, men når hun våkner i morgen vil hun oppdage at tannfeen har funnet fram.

Ble tagget av Kyrre Baker.

1. Pick up the nearest book.
2. Open on page 123.
3. Find the fifth sentence.
4. Post the next three sentences.
5. Tag five people, and acknowledge who tagged you.

Jeg var nesten litt misunnelig på henne som skulle være i denne roen og idyllen, mens jeg skulle sykle rundt i byen og gjør forfallende arbeid fra morgen til kveld.
Jeg ba Marianne om å ta godt vare på seg selv. Være en god lærer.

Tatt av kvinnen av Erlend Loe.

Og så var det å tagge fem andre... Sliter litt med den da de fleste bloggene jeg leser allerede har vært gjennom denne meme-saken, men Vegard har sikkert noe interessant å komme med

Da nærmer det seg en måned siden vi overtok vår nye bolig. Det har vært en hektisk måned med oppusning, flytting og jobbing. Men nå, sakte men sikkert, begynner også de små tingene å komme på plass.

Nå ser det ut som om det er familien Sjøberg og Myrvoll som bor i huset. Bilder og pyntegjenstander har fått tildelt sine plasser i nyhuset. Organisering på badet er ferdig og stemmer godt overens med våre morgenritualer. Vi er rett og slett kommet i hus.

Så nå kan man falle til ro og nyte utsikt, tilgjengelighet til utearealer og sin nybryggede kaffe.

... og vi maler fortsatt. Det er mye som skal males i et stort rekkehus. Mange vegger og mange tak. Og enda flere kriker og kroker. Men heldigvis er det bare maling som skal ferdigstilles før vi kan flytte inn og ikke noen store strukturelle endringer på vegger og tak.

Nå har vi altså malt i fire dager. Det blir noen strøk med maling. Tro meg!
Vi er kommet såpass langt i prosessen at jeg vil si vi ligger foran skjema. Og skjema sier vi starter på selve flyttingen neste helg. Så fremst det ikke dukker opp noen uforutsette ting i dag, vil vi fra i morgen bare ha soverommene og litt tapetisering i stuen igjen før vi kan begynne å flytte alt vårt jordslige gods til nyhuset.

Da det fortsatt var litt tid til overtagelse av nyboligen, bestemte jeg meg for å utforske hvor enkelt, eller vanskelig, det var å melde adresseendring på nett. Og til min store overraskelse gikk det som en varm kniv gjennom smør.

Begynte på Posten. For at ikke hvermansen skal kunne sende min post til Yttre Trillebårness eller Spjelkavik, må man logge inn for å endre adresse. Dette kunne gjøres ved hjelp av en av tre metoder. Den jeg valgte involverte skattekortet for 2008. Og det lå rett ved siden av meg, så enklere enn det kan det ikke bli.

Mitt valg førte meg til Norge.no. Her måtte jeg registrere meg som bruker, og fikk dermed min egen id som jeg kan bruke ved innlogging på offentlige tjenester. Kjekt.

Etter at jeg fikk registrert meg, ble jeg sendt tilbake til Postens sider. Der fikk jeg enkelt og greit endret til den nye adressen for alle i husholdningen. Videre fikk jeg sendt melding til noen foreninger og magasiner som jeg abbonerer på om nevnte adresseendring. Akkurat her skulle jeg ønske utvalget av foreninger, bedrifter og slikt hadde vært større. Må nok sende noe papir-adresseendringer også.

Og så kom jeg til folkeregistrert. Med nevnte skattekort i hendene var det heller ikke her noe problem å endre adresse. For hele familien.

I bunn og grunn kjapt gjort mens man går og venter på overtakelse av nyboligen.

I dag er den store husdagen hos oss. Det vil si; I dag overtar vi ansvaret for vår nye bolig! Klokken 14 er overtagelsen og klokken 15 begynner arbeidet med å male tak og vegger. Heldigvis er det bare småting som skal gjøres før selve flyttingen tar til iløpet av de to nærmeste ukene.

Vi har bodd i vår nåværende leilighet i snart seks år. I løpet av den tiden har familien økt fra to til fire individer. En tilvekst representert ved to fantastiske jenter. Og disse jentene har med sine leker og slikt samt aktiviteter etterhvert begynt å ta opp mer gulvplass i leiligheten. Dette kompinert med et ønske om lettere tilgang til uteareal, et soverom hver til jentene og større lagringsplass gjorde at vi kjøpte et rekkehus i nabolaget. For i dette nabolaget ønsker vi å bo. Det er sentralt. Nært Langnes handelspark og har gode bussforbindelser til øst og til vest. Rolig. Tiltross for sentral beligenhet er det lite trafikk her vi bor. De som kjører i gaten er de som bor der. Vi blir også boende nært barnehagen jentene går i samt barne- og ungdomsskolen de etterhvert skal begynne på.

Den største forskjellen for oss er at vi flytter fra 80 kvadrattmeter på en flate til 140 kvadratmeter fordelt på tre etasjer. Blir med andre ord adskillig mer trappegåing i hverdagen enn det er i dag, men det er en helsemessig bra pris å betale for mer tumleplass. Sies det.
Og ikke minst; garasje! Vi får GARASJE! Mang en kald, kald, vintermorgen har jeg sendt onde tanker til de i vårt nåværende borettslag som stemte mot byging av garasjer. Det er knekt mange isskraper og yttret en mengde ukemsord. Det har vært hett i toppetasjen mens isen sakte men sikkert har gitt tapt for rå makt og hard plast. Såpass hett at isen strengt tatt burde ha smeltet ved mitt blotte nærvær.

Nå gleder vi oss stort til å overta boligen. Vi får mye plass som vi sikkert kommer til å bruke uker på å fylle opp med ting man strengt tatt ikke trenger.

Spennende tid, dette.

Da er det på tide å skrive et nytt innlegg i denne bloggen. Det har mildt sagt vært dødt her siden 24. desember 2007, tja, 2007 sånn generelt, men det betyr ikke at det har vært mangel hendelser.

Av store ting må naturligvis salg av leilighet og kjøp av rekkehus nevnes.
Leiligheten begynte etterhvert å kjennes nok så trang ut. Større plass ble et behov som ble større og større jo mer vi pratet om dette. Så, mens alle eksperter roper varsko og maler den økonomiske fanden på veggen, går vi hen og kjøper oss et rekkehus før vi har begynt prosessen med å selge vår leilighet. Vi lar oss ikke skremme av kvasiøkonomers dommedagsprofetier!

Naturligvis gikk salget smertefritt. Etter to uker på markedet ble vårt gamle krypinn solgt og om to uker, den 15. april, overtar vi rekkehuset. Litt oppussing må vi regne med. Vi ønsker jo å sette vårt personlige preg på boligen, så litt maling og slikt hadde det blitt uansett.

De små, som blir stor så alt for fort, gjør at dagene aldri er like. Fylt med latter, lek og moro. Men, som det er i de fleste småbarnshjem (antar jeg), kan de tidvis drive mamma og pappa til vanviddets inngangsport. Men et lite smil, en fortryllende latter eller en spontan dans blåser bort mørke og truende skyer raskere enn man skulle tro var mulig.

Og ja, nå drives denne bloggen av movabletype 4. Alle oppdateringer er stort sett gjort, men designet har fått en skikkelig knekk! Regner med at dette blir ordnet iløpet av dette året, men med all den tiden jeg har tilgjengelig til viktige ting som dette, antar jeg designet er ferdig rundt 2018.

Når det klør, klør man seg. En ryggmargsrefleks. Men i Tromsø må man passe seg for at man ikke ryker på en økonomisk smell om man klør seg på feil sted foran feil yrkesgruppe...

En rekke personer har fått svar på overnevnte spørsmål. Og også jeg følte at jeg måtte finne ut av dette. Resultatet ble i alle fall:

Flere menn enn kvinner. Det er jo bra for selvbildet. Ellers må jeg jo si at det er noen overraskelser, lurer litt på hvilken algoritme som benyttes, men er naturligvis fornøyd med mine "tvillinger". Kjekke folk de også.

...med ett nytt innlegg. Begynner å bli flere måneder siden sist. Mye har skjedd, lite blitt skrevet. Og så mye mer enn det her kommer ikke denne gangen heller. Men en ting skal legges inn, denne linken til mine bilder på Panoramio.com. Og om noen dager, uker eller måneder er de å finne på Google Earth.

Så på en innslag på dagsrevyen her om dagen om smertepasienter og deres utfordringer i helsenorge. Og de er ikke få.
Helseminister Sylvia Brustad var rask på banen og sa at denne pasientgruppen skulle prioriteres og det var lagt slike føringer i finiansieringsplanen for 2007.
Med de budsjettkutt og reduksjon av produksjon som enkelte sykehus er pålagt, kan jeg ikke skjønne at prioriteringer som de overnevnte ikke vil gå ut over noen. Hvem er sikkert opp til hvert enkelt sykehus eller foretak, men det hadde vært interessant å se hva statsråden hadde svart om hun fikk spørsmålet om hvilke gruppe som skulle nedprioriteres slik at sykehusene kom i balanse økonomisk samt at noen pasientgrupper skal kunne prioriteres. Regner med svaret hadde blitt klassiske politikersvar hvor man etterpå hadde flere spørsmål enn svar.

Om man skal tro på forskningen, og det skal man jo helt til den er tilbakevist og funnet unyttig, vil framtiden føre til økt press på helsenorge hva kapasitet og krav angår. Hvordan man økonomisk da skal klare å la alle pasientgrupper som får ett innslag på nyhetene eller som har sterke organisjasjoner og/eller institusjoner i ryggen bli prioritert uten å si hvem som skal nedprioriteres, kan ikke jeg skjønne.

Slik det er nå kan man ikke gi til noen uten å ta fra andre...

På søndag var vi hos noen gode venner for å spise pepperkarer, drikke gløgg og hygge oss før vi tok turen til sentrum for å overvære tenning av lysene på julegrana sammen med barna. En hyggelig tradisjon som er et deilig avbrekk i en ellers hektisk førjulstid.

Våre venner hadde også bakt brød, noe vi nøt godt av sammen med nevnte julebakst og drikke. For min del helt til jeg trodde jeg tydge i porselen. Eller noe lignende. Det var i alle fall hardt og etter min erfaring med brød, hørte ikke objektet jeg tygde på og brød sammen. Etter at den første overraskelsen hadde lagt seg, kom naturligvis sannheten for dagen. Og det var selvfølgelig ikke porselen, men en blanding av emalje, sement og dentin som ytet motstand.

En bit av Tommy er borte. Smilet mitt ikke lengre plettfritt, men det var det heller ikke i utgangspunktet. Biten var ikke stor nok til at jeg føler meg lettere på noen måte; hverken med tanke på vekt eller til sinns. Ikke føler jeg meg mindre hel som menneske heller. Ikke gjør det vondt når jeg benytter den skadde tannen til tygging heller. Dog ikke prøvd knekk, ribbesvor eller andre kjente tannknekkere. Egentlig har tapet av biten ikke gjort så mye med meg. Men når jeg kjenner ekstra godt etter, når jeg har litt tid for meg selv, er savnet etter biten der uansett.

Julen er i utgangspunktet en prøvelse for pengeboken. Uansett hvordan man snur og vender på prislapper og seddler. Denne høytiden er ikke perfekt tidspunkt for et besøk hos tannlegen.

Herren i huset som serverte oss på søndag hadde uken i forveien tilfeldigvis vært og ordnet noe i sin egen munn. Blant annet en brukket tann. Ut fra hva man forstod av uttrykk og beskrivelser på kvitteringen kan prisen på reperasjon av tannen komme på rundt 3000 kroner. Ser ut til at tannlegen også vil ha en bit av Tommy. Kanskje det holder med en nyre eller en lunge...

Etter at vår forrige TV ble ødelagt og kassert under OL, har vi lånt og fått gamle TVer fra venner og familie. Nå når TVen vi fikk av min kjære bror begynner å halte stygt, har vi bestemt oss for å kjøpe vår egen, helt nye TV. Etter litt søk på nettet falt valget på den som er avbildet til venstre. En LCD-skjerm. Nærmere bestemt en ViewPia LC-32IE21. Den ser ut til å dekke alle våre behov - også de økonomiske.

Nå gjennstår det bare å få den levert på døren slik at man kan teste og nyte vår egen skjerm i vår egen stue. Og vente tålmodig på Playstation 3

I et tidligere innlegg klaget jeg over at vinterdekkene var montert, men vinteren lot vente på seg. Det er ikke lengre grunn til å klage. Dette er riktig nok ikke den første snøen som ha kommet, men da ble ikke veiene dekket av dette hvite stoffet. Men som bildene under viser, har altså dette endret seg i natt og i dag. Mengder, store mengder med snø.
Og treåringen i huset ble overbegesitret for hva som hadde skjedd iløpet av natten.

Nå kan man kjøre med piggdekk og ha (relativt) god samvittighet...

Hva morgen dagen bringer er umulig og si og vil med all sannsynlighet forbli det i uoverskuelig framtid. Man kan gjøre noen små ting i dag som forbereder en på morgendagen. Smøre matpakken til kjæreste, barn og seg selv kvelden før den skal spises. Gjøre barnehage- og jobbsekker klar for avmarsj til dagen etter, om man er godt i siget, legge fram klærne klar på badet.
Det er en annen ting man kan gjøre i dag for å forberede seg på det man håper framtiden ikke bringer. Denne plansjen hos legevakten.no er nyttig og nødvendig for alle som omgåes barn. Les og lær! Bestill eller skriv ut og heng plakaten opp et sted som gjør repetisjon lett. Og håp at det aldri vil bli bruk for kunnskapen du tilegner deg.

Vinterdekke er montert. Nå kan Kong Vinter komme når som helst for min del. Jeg er mentalt og utstyrsmessig forberedt på hans, eller hennes, ankomst.
Det som forstyrrer litt nå, det som alltid gneger på sinnet, er nevte høyhets vaklende tilnærming til å ta fotfeste. Det skjer egentlig hvert år. Jeg er tålmodig og er nok en av de siste som skifter til vinterdekk. Lar bilen stå i mange dager for å la snø og is få feste før piggene mine skal trenge gjennom nevnte underlag og gi framdrift og bremseeffekt. Og når det har vært mange nok dager med kuldegrader og is på vegene, skiftes det altså dekk. Og som vanlig starter en mildværsperiode dagen etter. Nå er det 10 grader celcius ute. Regn og elendighet. Og for å spare dekkene som ble kjøpt inn i fjor til en stor sum dubbloner, må bilen stå noen dager til.

Jeg trenger ikke metervis med snø, men litt is på veiene slik at dekksiftet kan rettferdiggjøres og at kjøring på piggdekk ikke føles så forurensende, dyrt og unødvendig.

Da var første jakttur for denne sesongen unnagjort. Resultatet ble en stykk rype. Ikke all verden, men heller ikke mer enn forventet med tanke på de dystre spådommene som har vært den siste tiden.
Så litt fugl så jeg regner med at det blir noen turer til utover høsten. Håper den ene jeg fikk i går får selskap av noen til.
Hvertfall mange nok til at de kan kalles en middag.

Som vararepresentat til styret i borettslaget vårt, var jeg i går på mitt første styremøte. En interessant afære for en første-styremøte-reise-gutt.
Etter endt møte ble man sittende og prate om løst og fast. Etterhvet kom man inn på hvordan området vårt borettslag ligger i har endret seg de siste årene. For en tid tilbake, les 8-10 år pluss, var småkriminalitet og hærverk ikke ukjent rundt dørene i hus og hjem i våre trakter. Dette har med tid og stunder forsvunnet og man opplever hverdagen her som rett og slett trygg. Overraskelsen var derfor stor da dette stod og lese i dagens aviser. Den lokale butikken, med den beste og mest kundevennlige betjeningen bare 200 meter fra der vi bor, hadde blitt ranet med ett skytevåpen!

Håper alle som var i butikken får god hjelp og slipper langvarige plager på grunn av dette...